En vakker by, en sliten stadion, et vakkert lag med de hvite draktene!

Leeds er et av de mest populære lagene på de britiske øyer, selv om laget har tilbrakt mange av de senere årene utenom Premier league. Alle vet at Don Revie`s kanonlag på 70 tallet skapte en enorm interesse for dette laget også utenfor de britiske øyer.

Dette har medført at de opp gjennom årene har fått mange norske og nordiske tilhengere.

Når man er på tur over til Leeds så er det ikke til å legge skjul på at snittalderen på den norske delegasjonen er i overkant høy og veldig mange av oss er fysisk velformet uten å tråkke noen på tærne.

Men felles for alle sammen er gleden ved å støtte dette unike laget og samtidig oppleve det samholdet og kameratskapet blant fansen som vi setter så stor pris på.

Det hele begynner med planleggingen av hvilke kamper man ønsker å oppleve.

Ofte kan dobbel-kamper være gunstig når man først reiser over.

Vi på Sunnmøre har dessverre ikke samme mulighetene til billige flybilletter slik dere som kan reise fra Torp har. Som sunnmøring så gnager det inn i sjela når dere betaler like mye i flybilletter som vi betaler i parkeringsavgift på Vigra.

Vår reiserute har de seneste årene vært Vigra-Amsterdam-Manchester.

Noen timer i Amsterdam er ikke å forakte da vi fort finner frem til de fineste "vannhullene" for å fylle opp tanken.

Når man lander i Manchester eller "Shitville" som Ottar pleier å ordlegge seg, så har det vært variert mellom tog eller taxi med Chris videre til Leeds.

Ifølge Ottar er det viktig å ikke bruke for lang tid i denne byen og man må komme seg så hurtig som mulig avgårde.

Det er stas å sette seg inn i taxi`en til Chris når han drar frem kjølebagen med iskalde øl.

Da føler man at turen virkelig har startet og kursen settes mot en skikkelig vakker by lenger nord.

Innkjøringen til byen med Elland Road i åskammen på høyresiden gir virkelig gåsehud og løfter stemningen enda noen hakk.

Når det gjelder hotell så har vi bodd mest på Juris Inn, Travelodge, Clayton og Marriott.

De siste to/tre turene har vi bodd på Marriott. Fint med familierom utenom at Jørgen fjusker med loddtrekningen hver gang slik at han på 50 kilo kan boltre seg i egen dobbelseng mens Kalle og undertegnede må dele dobbelseng.

Da blir det ikke mange cm å snu seg på, men vi koser oss likevel.

Utforskingen av den vakre byen skjer gjennom utprøving av diverse restauranter med god mat, besøk på ulike barer hvor man ofte treffer venner og kjentfolk fra fjernt og nært.

Ellers er det deilig å bare tråkke rundt og se på livet og nyte alt du kan suge inn.

På kampdag så våkner man med noen nervøse gjesp før man står opp og holder på å ødelegge tannkjøttet med en sprikende tannkost som jages gjennom munnhulen i et rasende tempo.

Etter en tidlig dusj er det på tide å pynte seg og ta på uniformen. Man velger drakt og poserer elegant foran speilet mens man grynter fornøyd.

Da er vi klar.

Frokosten inntas flytende og smaker alltid fantastisk.

De faste besøkspunktene er The Scarbrough og The Moot Hall i sentrum.

Stinn brakke og vanvittig stemning og igjen treffer man masse kjentfolk fra Leeds-familien.

Etter masse allsang og påfyll av flytende føde settes kursen mot Elland Road.

Obligatorisk er besøket på The Old Peacock rett utenfor Elland Road.

I taxien oppover fra sentrum så er synet når det gamle ærverdige stadionet dukker opp, et fantastisk skue. Slitt og gammelt men så utrolig vakkert.

Turen på Old Peacock er meget artig enten man står inne tett som sild i tønne og med følelsen av naboens skjeggstubber rundt øregangene, eller man trekker ut i bakhagen og nyter enda en skummet forfriskning.

Bare å stå der og betrakte livet i gatene rundt stadion og se Leeds fansen forberede seg på kamp er en nytelse i seg selv.

Har man hospitality-billetter må man trekke tidligere inn for å få med seg stemningen og ikke minst maten man har betalt for. Hallo vi er da sunnmøringer.

Det er en utfordring å komme seg gjennom de forbaskede trange billett slusene før man tar fatt på ferden mot setene man har bestilt. Når man entrer tribunen så reiser nakkehårene seg og man suger inn atmosfæren og stemningen fra hele stadion.

Stemningen på Elland Road med nesten alltid full stadion er elektrisk. Det kan nesten ikke beskrives med ord.

Lagene entrer banen for oppvarmingen og spenningen begynner å bygge seg opp.

Laget diskuteres og det blir mye tullprat i ventetiden før kampstart. Det ender ofte med at man glemmer å fylle på tanken og derfor tar seg en tur inn i tribunedelen for påfyll.

"Marching on together" runger i høytalerne når lagene entrer banen like før kampstart og nå begynner nervene å komme sigende.

Trykket på tribunen øker voldsomt og støynivået er av sånn kaliber at man er redd for at ørevoksen skal skyte ut fra øregangene. Men man synger med og later som man er rolig og avbalansert når man i virkeligheten er så spent at man kunne spilt ja vi elsker med kneskålene.

Taper man kampen så er umiddelbart alle spillerne og trener/manager idioter, men vinner man så er alt bare fryd og gammen og spillerne i de flotte hvite draktene er heltene.

Reisen ned til byen fra Elland Road gjøres nesten alltid med to etasjers buss som står bak paviljongen. Diskusjonen går livlig om kampen og hva man har opplevd i løpet av 90 minutter +.

Når man nærmer seg hjemreise så begynner allerede planleggingen av ny tur.

Slik er livet for oss norske supportere som har en genuin interesse for byen, stadionet, laget og spillerne med de fine hvite draktene.........

MOT

Sørnes Fotballpraten