Vendepunktet ?

Manchester City-Leeds United 3-2

Årets sesong kan deles inn i to faser før og etter kampen mot Manchester City på Etihad 29 november.

Statistikk før: 3-2-8 11 poeng (med City-kampen)

Statistikk etter: 4-8-2 20 poeng

Som man ser så har laget bare 1 seier mer i perioden etter kampen, men tapene er blitt erstattet med uavgjorte kamper. Hva sier det oss?

Det forteller at laget før denne kampen slet med nivået i premier league og tapte veldig mye jevne kamper mot lag som ikke lå helt i toppen.

Etter dette vendepunktet har laget tatt nivået og plukket jevnt med poeng, også mot lagene på øvre halvdel av tabellen. Laget er blitt vanskelig å slå, de er meget godt organisert defensivt og scorer mål i nesten hver eneste kamp. Calvert-Lewin og Nmecha har vært lite plaget med skader og har scoret brukbart med mål, førstnevnte har nådd tosifret antall så langt.

For å finne ut hva som er årsaken til at ting har snudd til en positiv trend, så må en se på hva som var gjort i forkant av sesongen på bakgrunn av foregående sesong.

Spillerlogistikk

Det var tydelig at Farke ønsket mer fysikk inn i laget etter opprykket.

Leeds brukte 1-4-2-3-1 formasjonen i championship, men Farke ønsket å utvikle laget i en mer tilnærmet 1-4-3-3 formasjon og det var bakteppet for de spillerne som ble hentet inn i fjor sommer.

På keeperplassen gikk de for brasilianeren Perri fra franske Lyon.

I forsvarsleddet ønsket han primært en ny stopper og en ny venstreback for Firpo, som dro hjem til Spania. Bilol ble tidlig hentet fra Udinese og han fikk etterhvert følge av Bornauw fra Wolfsburg.

På venstreback-plassen ble svensken Gudmundsson hentet fra franske Lille. I tillegg ville Farke ha mer bredde rundt backplassene og hentet da anvendelige Justin fra Leicester.

På midtbanen ble løpsmaskinene Longstaff og Stach hentet fra henholdsvis Newcastle og Hoffenheim i Tyskland. Spissene Nmecha og Calvert Lewin ankom fra Wolfsburg og Everton.

Og etter treningskampen mot Milan i Dublin ble kantspilleren Okafor hentet fra italienerne.

Alle disse spillerne ble hentet inn med tanke på å passe inn i det nevnte systemet 1-4-3-3.

Hvordan har de nevnte nykommerne klart seg så langt.

Perri - Har etterhvert mistet keeperplassen til Darlow. Begynte sesongen som førstekeeper, men mange kamper med ujevne prestasjoner førte han ut på benken. Er brukbar på strek, men sliter som Meslier enormt med feltarbeidet og distribusjonen fra fot er også i beste fall variabel.

Har så langt ikke innfridd.

Bijol - Starten sesongen på benken pga. karantene, men har etterhvert spilt seg inn i 11`eren med enorm duellkraft og styrke. Har brukt tid på å tilvenne seg premier league og gjort noen skjønnhetsfeil underveis, men har vært god etter City-kampen og blir nok bare bedre og bedre.

Har innfridd.

Bornauw - Tyskeren var et overraskende tilskudd i forsvarsleddet. Ble nok hentet som et cover på midtstopperplass og har vært variabel i de kampene han har startet. Sliter mye med posisjons-spillet og blir lett overspilt i perioder. Brukbar duellkraft og taklings-styrke, men variabel med ballen i beina.

Har så langt ikke innfridd.

Gudmundsson - Svensken har rukket å bli en publikumsfavoritt på Elland Road. Han er en duracell-kanin som suser opp og ned på venstresiden. God i kombinasjonsspillet og har en fin spilleforståelse.

Er som Firpo klart best offensivt, men er sterkere 1v1 defensivt enn forgjengeren. Kan bli bedre i innleggs-fasen men regner med at det kommer seg utover våren.

Har innfridd.

Justin - Denne karen var vel også hentet inn som cover i forsvarsleddet. Han er veldig anvendelig og kan spille på begge sider i tillegg til midtstopper-rollen. Virket ikke veldig solid i de første innhoppene sine og slet innledningsvis med variable prestasjoner. Men etter at han spilte seg varm i trøyen har han bare blitt bedre og bedre og er nå en av de først Farke setter opp på lagoppstillingen, selv med alle tilgjengelig. Har scoret noen mål underveis og vært bunnsolid etter nyttår.

Har innfridd.

Longstaff - En av de som skulle skape konkurranse i midtbaneleddet med sin enorme løpskraft. Har dessverre vært skadeplaget i lengre perioder og ikke fått veldig mye spilletid. De kampene han har spilt har han ikke klart å sette sitt preg på kampbildet selv om han har vært sentral på dødballer bla.

Han jobber og sliter, men det blir veldig mye i hytt og gevær med ballen og han er ikke en "spielfuhrer" som kan diktere spillet.

Har så langt ikke innfridd.

Stach - Tyskeren presenterte seg allerede i treningskampen mot Milan da han banket ballen i mål og i tillegg hadde han et skudd i tverrliggeren. Han har også vist frem skuddfoten på dødball både mot Wolves, Crystal Palace og Aston Villa, hvor han klinket ballen i mål på spektakulært vis. Har en enorm arbeidskapasitet og har vært en klar forsterkning på midtbanen.

Har innfridd.

Okafor - Ble hentet inn som venstrekant og starten sesongen der, men har etterhvert fått en mer fri rolle sentralt sammen med Calvert-Lewin eller Nmecha på topp. Har en flott teknikk og er en trussel når han setter fart og utfordrer 1v1. Har x-faktor og vil etter mitt syn bare bli bedre og bedre utover.

Har også vist at han kan score mål med 4 scoringer så langt.

Har innfridd.

Nmecha - Ble hentet fra tysk fotball og var et usikkert kort i forhold til sin skade-historikk, men har vært heldig i Leeds og har stort sett vært tilgjengelig. Har sin styrke i enorm fysikk og duellkraft.

Det skorter i perioder på ballbehandlingen men han er flink til å bruke styrkene sine og har så langt vært en positiv bidragsyter med sine 6 scoringer. Rimelig sikker straffe-skytter er han også.

Har innfridd.

Calvert-Lewin - Sammenlignet med de dyre spiss-kjøpene til toppklubbene i premier league før sesongen, så må Calvert-Lewin som kom til Leeds gratis fra Everton være en av pre-seasons beste investeringer. Calvert har vært meget god og har nå passert tosifret antall scoringer. Han er god i boksen, god feilvendt og har enorm luftstyrke. I tillegg løper han mye og strekker forsvarsleddet til motstanderne hele tiden.

Har innfridd.

Buonanotte - Denne spilleren var det stilt store forventninger til. Leeds jaktet hans signatur før sesongen men da valgte han å gå til Chelsea. Har hørt rykter om at han har prestert bra på treningsfeltet men det han har prestert på banen i de innhoppene han har hatt, har vært syltynne saker.

Virker veik fysisk og lykkes ikke med noe som helst av offensive prestasjoner.

Har ikke innfridd.

I forhold til behovene så var det to posisjoner som ikke ble forsterket. Det var mulig Farke var fornøyd med James, Gnonto og Harrison på høyrekanten, men det viste seg raskt at ingen av dem var på det ønskede nivået og etterhvert fikk Aaronson muligheten og ble foretrukket der selv om han ikke er noe utpreget kantspiller. Men du kommer langt med en voldsom innsats og løps-styrke selv om ikke alltid valgene og kreativiteten er 100%.

Mange har også etterlyst en god kreativ spiller i 10`er rollen hvor Leeds ikke har hatt en god erstatter etter Pablo og Rutter, hvis laget skulle endre til 1-4-2-3-1 igjen. Forstod det slik på ryktene som sivet ut fra Elland Road at klubben jobbet hardt for å få inn en slik type spiller, men lykkes ikke med det før sesongen.

Formasjonsvalg/formasjonsendring

Hva er viktig i et formsjonsvalg?

Det er et utgangspunkt, men flere lag bruker et rotasjons-system med posisjons-forflytninger.

Det kan være en midtstopper som flyttes opp i midtbaneleddet, det kan være en falsk nier som flyttes ned i midtbaneleddet og det kan være posisjons-bytter mellom back/sentral midtbane eller mellom kant/sentral midtbane osv.

I tillegg ønsker flere og flere lag å stå høyt i banen med forsvarsleddet når de setter inn presset for å komprimere rommet mellom lagdelene og for å prøve å vinne ballen så høyt i banen som mulig.

Mange lag sverger også etterhvert mer mot Bielsa`s markerings-orienterte forsvarsspill og går litt vekk fra sone-prinsippet.

I 1-4-3-3 systemet må en derfor helst ha stoppere som er hurtige, leser spillet bra og er dyktige 1v1 defensivt. Samtidig blir backene ofte isolert og må klare seg mye på egenhånd. Da er det viktig at de er gode 1v1 defensivt.

Den defensive midtbanespilleren må dekke mye rom sentralt og sørge for å dekke rommet foran stopperne. Kalvin Phillips gjorde denne jobben glitrende under Bielsa, men etter at han valgte å fylle opp bankkontoen sin og ødelegge fotballkarrieren på toppnivå, så har Ampadu stort sett hatt den oppgaven i dagens Leeds-lag.

Indreløperne må ha stor løpskraft og evne til å lese spillet i forhold til å utfordre mellomrommet til motstanderen slik at forsvarsleddet deres blir utfordret.

I dagens moderne fotball så er det viktig at kantene i denne formasjonen er toveis, dvs. at de defensivt faller ned i en tilnærmet 1-4-5-1 formasjon og offensivt utfordrer 1v1 både i forhold til å komme i gode innleggs-posisjoner eller for å komme seg inn i skudd-lege for avslutning.

Spissen må holde posisjonen sin sentralt og være på plass inne i feltet ved innlegg og samtidig ha evnen til å skape noe på egenhånd når muligheten er der.

Leeds brukte perioden frem til Man.City-kampen på å prøve ut denne formasjonen, men både de individuelle ferdighetene og lagets evne til å stå kampene ut gjorde at poengfangsten ble mager og laget nærmet seg stadig nedrykksstreken.

Vendepunktet

Så skjedde det noe veldig spesielt i pausen denne november-dagen på Etihad.

Farke som har hatt ord på seg for å være ekstremt sta og ikke ha evner til å endre ting underveis i kampene følte nok at hvis det ikke skjedde noe i pausen her, så ville han mest sannsynlig ikke hatt jobb dagen etter.

Etter en forferdelig start på kampen der City tok ledelsen allerede i første spilleminutt da så det bekmørkt ut for Leeds. Resten av førsteomgangen ble totalt dominert av hjemmelaget og de scoret nok et mål etter dødball og gikk til pause med en fullt fortjent 2-0 ledelse.

De fleste ventet nå på en total ydmykelse for Leeds og veldig få så noe muligheter for at kampbildet skulle snu.

Men hva skjer i den pausepraten i Leeds-garderoben?

Utrolig nok så velger Farke først å gjøre to spiller-bytter i pausen, men like viktig er at han legger om formasjonen til 1-3-5-2.

Leeds kutter ut frispillingen bakfra og slår mye langt bak forsvarsleddet til City, som står høyt i banen, og jager ballene i bakrom.

Bijol kommer inn som sentral stopper og gir ikke Haaland en eneste mulighet til scoring.

Calvert-Lewin kommer inn som spiss sammen med Nmecha og skaper fullstendig kaos i bakre rekker hos City.

Omleggingen skaper usikkerhet hos de blåkledde og Leeds ikke bare reduserer til 1-2, men de klarer også å utligne til 2-2 etterhvert. Fullt fortjent.

Dessverre brukes det enormt med krefter i denne snuoperasjonen og Foden klare i overtiden å sende Man.City i ledelsen igjen og Leeds taper kampen 3-2.

Men den mentale snuoperasjonen gjør sitt til at Leeds løfter seg etter denne kampen og får plutselig nødvendig selvtillit til å gå inn i en lang periode der de har kun 2 tap på de neste 16 kampene, inkludert to cupkamper.

Mest sannsynlig er den nye formasjonen mer tilpasset spiller-materiellet Leeds disponerer, selv om de nye spillerne som ble hentet inn i fjor sommer var hentet inn til en i utgangspunktet annen formasjon.

Darlow har tatt over keeperplassen. Ingen av keeperne Leeds har i dag er veldig sikker på labben i distribusjonen sin, men Darlow er vel den som mestrer dette best.

Med tre stoppere får du mer duellkraft bak, du har muligheten til å dekke hverandre i forhold til forflytninger, men er samtidig sårbare i rommene ute på siden når vingbackene til Leeds fosser avgårde.

Vingbackene må ha stor løpskraft og være toveis. Synes Bogle og Gudmundsson er meget løpssterke begge to og har sin styrke i det offensive spillet, samtidig er begge to ikke helt borte forsvarsmessig heller.

I 1-3-5-2 beholder man trioen inne sentralt, fortsatt med Ampadu som den stabiliserende spilleren foran stopper-trioen. Indreløperne må ha stor løpskraft og i de senere kampene er det Stach og Gruev som har okkupert disse plassene. Tanaka og en skadeplaget Longstaff har slitt med spilletid.

Med to spisser så har Farke flere muligheter. Han kan bruke, som mot City, mye fysikk med Calvert-Lewin og Nmeche, eller sammensetninger der han bruker Aaronson, Okafor sammen med en av de to førstnevnte. Piroe har ikke vært mye på banen og har fått lite tillit.

Leeds har i denne perioden møtt flere av de antatt beste lagene og klart seg meget bra, som sagt med bare to tap.

Laget forvarer seg i flere kamper i en 1-5-4-1 formasjon, spesielt på bortebane, noe som offensivt kan bli 1-3-5-2 hvor man flytter opp vingbackene og skyver en av kantene opp sammen med spissen .

Leeds gir vekk lite rom sentralt, holder lagdelene godt samlet og jobber knallhardt sammen i presspillet. Laget har utviklet seg bra på både defensiv og offensiv dødball.

Midtbanen jobber sokkene av seg og stresser motstanderne i oppbyggingen av spillet.

Samtidig har Calvert-Lewin og Nmecha produsert scoringer som har vært viktig for både selvtilliten til de to, men samtidig har gitt laget en offensiv dimensjon som er viktig for å berge plassen i premier league.

Vi kan oppsummere med at Leeds nå har tatt nivået i premier league, selv om plassen enda ikke er sikret.

I kveld møter man Manchester City hjemme og kanskje kan det bli en nytt vendepunkt i forhold til at Leeds nå bytter ut uavgjort-kamper med seier.

MOT